Kommentarer

Har endra innstillingane slik at no kan alle kommentere, ikkje berre dei som har blogger-konto. Var ikkje oppmerksom på det før tone gjorde meg oppmerksom på det ... så no bør du skyte fra hofta, tone ...

Om taktilitet og haptikk i arkitekturen - Juhani Pallasmaa

Dette semesteret tar eg Taktilitetskurset til Tom Vavik og i den anledning les eg boka "The Eyes of The Skin" av Juhani Pallasmaa. Den omhandlar taktilitet og haptikk innan arkitektur, og har fleire gode poeng.

"Touch is the sensory mode that integrates our experience of the world with that of ourselves. Even visual perceptions are fused and integrated into the haptic continuum of the self; my body remembers who I am and where I am located in the world. My body is truly the navel of my world, not in the sense of the wieving point of the central perspective, but as the very locus of reference, memory, imagination and integration.

It is evident that "life-enhancing" architecture has to adress all of the senses simultaneously and fuse our image of self with our experience of the world. The essential mental task of architecture is accommodation and integration. Architecture articulates the experiences of being-in-the-world and strengthens our sense of reality and self; it does not make us inhabit worlds of mere fabrication and fantasy.

The sense of self, strengthened by art and architecture, allows us to engage fully in the mental dimensions of dream, imagination and desire. Buildings and cities provide the horizon for the understanding and confronting of the human existential condition. Instead of creating mere objects of visual seduction, architecture relates, mediates and projects meanings. The ultimate meaning of any building is beyond architecture; it directs our consciousness back to the world and towards our own sense of self and being. Significant architecture makes us experience ourselves as complete embodied and spiritual beings. In fact, this is the great function of all meaningful art."

og:

"The inhumanity of contemporary architecture and cities can be understood as the consequence of the negligence of the body and the senses, and an imbalance in our sensory system. The growing experiences of alienation, detachment and solitude in the technoligal world today, for instance, may be related with a certain pathology of the senses. It is thought-provoking that this sense of enstrangement and detachment is often provoked by the technologically most advanced settings, such as hospitals and airports. The dominance of the eye and the suppression of the other senses tends to push us into detachment, isolation and exteriority. The art of the eye has certainly produced imposing and thought-provoking structures, but is has not facilitated human rootedness in the world. The fact that the modernist idiom has not generally been able to penetrate the surface of the popular taste and values seems to be due to its one-sided intellectual and visual emphasis; modernist at large has housed the intellect and the eye, but it has left the body and the other senses, as well as our memories, imagination adn dreams, homeless."

Liten mandagsforelesning med Sami Rintala

Starta uka med ei lita forelesning med den finske arkitekten Sami Rintala som for tida underviser på AHO. Han jobbar mykje med enkle og minimale byggeprosjekter, og eit av de mest kjente er Hotel Kirkenes som han m.a. blei nominert til Forum Aid-prisen for i 2007. Bygget skal angivelig vere verdens minste hotell, på berre 20 m2 og med 2 soverom. Grunnflata er 2,5 x 6 m og det drives i dag av Via-gruppa. Bakgrunnen for utforminga var at når ein er på hotell i Kirkenes får ein følelsen av at ein kunne ha vore kvar som helst i verda. Rintala ville ta tak i dette ved å lage eit bygg som til dei grader forholder seg til omgivelsane og utsikta. Total byggekostnad var kr 60 000,- og det blei reist på ti dager. Arkitekten var med på heile byggeprosessen, og Rintala legg stor vekt på deltaking frå arkitektens side. Han meiner at ein då lærer bygget bedre å kjenne, og ein lærer også meir om materialer og korleis dei oppfører seg i praksis. Rintala ser derfor framleis på seg sjølv som ein arkitektstudent innanfor enkelte felt.

Då Rintala vart uteksaminert i Finland i 1999 jobba han eit par år som tradisjonell arkitekt før han "gjekk lei" og gjekk over til ei meir kunstnarleg tilnærming. Han fekk då bygge meir midlertidige bygg, og som Magne Magler Wiggen har snakka om tidlegare får ein då anledning til å lage meir utradisjonelle bygg og ting som ein har meir sansen for sjølv. Rintala oppsummerer dette med setninga: "Do what you like so that you can defend it."

3D-skisser

inspirasjon

irregular flow on Vimeo

Delgjennomgang 22-03-07

2. delgjennomgang. Har gått ganske trått med arbeidet sidan vi kom tilbake fra Sveits for 2 veker sidan. Men fekk vist filmen "Vers une Ekeberg" som eg synes fungerer bra som ei noko poetisk tomteanalyse. I tillegg hadde eg plotta ut eit par situasjonsplaner og interiørplaner. Desse kom seg litt med fargestiftar og grafittering, men fekk likevel ein del tilbakemeldingar på at eg må lage ein terrengmodell for å finne ut korleis bygget treff tomta. Dette er spesielt viktig fordi tomta har tre essensielle høgdedrag på langs. Videre så må eg avklare meir omkring den lange gangen som går frå opphaldsrommet i herberget til soveromma. Treng den vere så lang og "monoton", treng den å vere der i det heile? Kan ein bevege seg utandørs? Kvifor er den slik den er beskreve no?

Vidare, og kanskje viktigast, var tilbakemeldingane eg fekk omkring inngang til kyrkja og herberget. Slik planen er no så kjem ein inn i aksen til kyrkja, frå sør til nord, medan inngangen til herberget er inne i gardsrommet. Dersom ein kjem frå nord og opp bakken nedanfor tomta så er det kanskje meir naturleg at inngangen til herberget, og kanskje kyrkja også, er frå nord? Kanskje kan inngangen vere i mellomromsgangen mellom herberg og kyrkje, og dermed serve begge einingane i bygget? Eg er litt usikker på korleis dette skal utvikle seg vidare, eg var eigentleg ganske nøgd med dei to diametralt forskjellige inngangane, men eg må lage fleire opppslag. Og ikkje minst, ta livet av eit par darlings ...

Vers une Ekeberg

Var lei av å tegne planer og tradisjonelle tomteanalyser, så eg tok med meg kamera og Sigur Ros og prøvde å finne ut meir om korleis ein opplever det å vere pilegrim i Oslo, og korleis ein opplever det å komme til tomta.

Skisser fra studietur til Sveits og andre land - mars 2007

Studio Granda Architects

Var på ei veldig inspirerande gjesteforelesning i dag, med den britiske arkitekten Steve Christer som driver kontoret Studio Granda Architects på Island saman med Margrét Hardardóttir. Dei fokuserte mykje på plassering i det islandske landskapet, i tillegg til det enkle men avgjeranda aspektet om å vinne konkurransar på offentlig anbod rett og slett ved å vere billigast.

Fleire av boligprosjekta han presenterte var veldig flotte og meir info er på nettsida deira.